Migrene - Behandling Migreneanfall Hodepine Lindring Forebygge Migrene

Migrene

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen.

Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole p.g.a. migrene.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen.

Vanlige symptomer på migrene

Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall til dramatiske anfall med intense smerter i opptil 2-3 dagn. De fleste migreneanfall følger et bestemt mønster og kan inndeles i en aurafase og en smertefase.

Anfallshyppighet

• Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken.
• Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av som i helgen eller starten av en ferie.
• Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen.
• Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag, pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil få migrene og anfallet er som regel over til neste dag.
• Barn har ofte kortvarige anfall over noen få timer.

Klassisk migrene

• Anfallet starter med at blodårene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 min. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diare, uro og hjertebank.
• Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet. Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak øynene.
• Et anfall kan vare fra få timer til 2-3 dager og ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysømfintlighet.

Vanlig migrene

• Ved vanlig migrene kommer smertene normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran øynene.
• Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene, men som regel halvsidige.
• Kvalme er mindre vanlig

Felles for både klassisk og vanlig migrene er overfølsomhet for lys og lyd.

Migreneutløsende faktorer

• Feilfunksjoner i nakke.
• Triggerpunkter i nakkemuskulatur og kjevemuskulatur.
• Stress.
• Sterkt lys.
• Støy.
• Intense dufter (parfyme!).
• Uregelmessig livsførsel.
• Manglende væskeinntak.
• Intoleranse for enkelte matvarer.
• Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet.

Behandling av migrene

Behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet
Det benyttes en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

• Spesifikk leddbehandling.
• Tøyninger.
• Muskulære teknikker.
• Nevrologiske teknikker.
• Stabiliserende trening.
• Øvelser, råd og veiledning.

Selvhjelp ved migrene anfall

• Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall.
• Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte.
• Kjøl ned pannen med kalde omslag.
• Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange.

Råd og praktiske tiltak ved hodepine

• Regelmessig mosjon og masse frisk luft kan virke forebyggende. Noen pasienter opplever at hodepinen kan utløses av mosjon, men det er ofte trenbart og terskelen for hvor mye aktivitet som utløser hodepine, kan flyttes ved regelmessig tilpasset mosjon.
• Alle mennesker opplever til tider stress, men dersom det er mulig å planlegge dagen slik at dette unngås vil det hos mange være en fordel.
• Psykiske belastninger kan hos mange resultere i økt hodepine. Psykiske vansker vil alle kunne oppleve fra tid til annen, men dersom dine plager er vedvarende kan spesifikk behandling rettet mot dette også forbedre din hodepine.

Migrenetriggere

Med dette menes forhold som kan ha betydning for å utløse migrene. Det er viktig å være klar over at triggere oftest har liten betydning når bare en trigger er til stede. Dersom flere triggere forekommer samtidig vil sannsynligheten for et migreneanfall øke. Kontroll over disse triggere er viktig for å kunne kontrollere migrene.

Oversikt over vanlige migrenetriggere
4xS Stress Sult Søvn Sukker

• Søvn, for mye, for lite, eller uregelmessig.
• Kosthold, uteblitte måltid, uregelmessig spisemønster eller for lite matinntak. Visse matsorter, typiske har vært ost, citrus frukter, sjokolade, vin og kaffeabstinens. Det er viktig å være klar over at det kun er noen som før migrene av disse matsorter. Ikke helt sjelden kan noen få lyst på disse matsorter i startfasen av et anfall. Det betyr at anfall er på vei uavhengig av om matsorten spises eller ikke, men dersom du føler at visse matsorter utløser migrene hos deg bør du selvfølgelig unngå disse.
• Muskelverk kan påvirke migrene.
• Omgivelser, som sterkt lys, sterke lukter, værforandringer, dårlig inneklima.
• Anstrengelser, både fysisk og psykisk.
• Psykiske belastninger eller samtidig psykisk sykdom.
• Andre samtidige sykdommer som forkjølelse og lignende.
• Hormonelle forhold.

Matvarer med størst tendens til å utløse hodepine

• Koffein (kaffe, te, cola, iste).
• Sjokolade.
• Ost (unntatt fløteost, ferskost, cottage cheese).
• Youghurt og rømme.
• Nøtter.
• Konservert kjøtt (pølser, bacon, salami, skinke).
• Alkohol (rødvin, champagne og mørke eller tunge drikker (vodka har minst tendens til å fremkalle hodepine).
• MSG (monosodiumglutamat, glutamat).
• Sitrusfrukter (appelsin, grapefrukt, sitron, lime, ananas).
• Annen frukt (banan, rosiner, røde plommer, hermetisk fiken og avokado).
• Visse grønnsaker og planteprodukter (limabønner, hvite og røde bønner, ertebelger, surkål og løk).
• Visse brødprodukter (hjemmelaget gjæret brød, surdeigsbrød og annen gjærbakst).
• Aspartam, E-stoffer.

Mat og tilskudd som kan lindre eller forebygge hodepine

• Fisk og fiskeolje og ingefær (spis fet fisk som laks, tunfisk, makrell og sardiner) Det kan ha langsiktig virkning på hjernens kjemi, slik at migreneanfallene blir færre.
• Magnesium og vitamin B2 (riboflavin) kan virke forebyggende.
• MigraGard fra Solaray inneholder matrem som har smertestillende egenskaper ved hodepine og menstruasjonsmerte.

Medisinering

• Triptaner bør maksimalt brukes 8 (10) dager per måned.
• Unngå anfallskuperende eller smertestillende medikamenter mot hodepine mer en 2 dager i uka.
• Unngå preparater som består av flere legemidler for eksempel paralgin forte.