IDRETTSSKADER

De fleste akutte skader kjennetegnes ved umiddelbar blødning enten det er muskel, ligament eller skjelettet som er skadet. Målsetningen ved tidlig behandling av akutte skader er derfor så langt som mulig å begrense blødningen eller lindre smerter, for på den måten å gi bedre betingelser for videre behandling og tilheling av skaden.

P R I C E prinsippet:
- Førstehjelp ved akutte skader.
- Bør settes i gang umiddelbart etter at en skade har oppstått og forsett i 48 timer da det vil pågå blødning og plasmaeksudasjon i det skadede vevet.

Protect:
- Unngå ytterligere skade ved å beskytte det skadede området. F.eks avbryte trening/konkurranse.

Rest:
- Redusere blodtilførsel til skadeområdet.
- Avbryt aktivitet umiddelbart.
- Ved akutt bløtdelsskade med blødning skal det ikke bæres vekter de første 2 døgn, bruk gjerne krykker ved behov.

Ice:
- Smertedemping hovedsakelig.
- Mindre betydning for å redusere blødning.
- Kan gjentaes i 20 min hver 3-4 time første 48 timer.

Compression:
- Reduserer hematomutvikling (blødning).
- Hardt strammet elastisk bind kan redusere blodtilførsel med 95 % i løpet av få sekunder.

Elevation:
- Spesielt for skader distalt i ekstremitetene.
- Må heve det skadede området 30 cm over hjertenivå for effekt. 50 cm senker blodstrøm med 80 % og 70 cm med 65 %.
- Kontinuerlig elevasjon anbefales første 2 døgn når pas sitter eller ligger.

Er et resultat av for stor / feil belastning over tid. Spesielt utsatt er utøvere i utholdenhetsidretter hvor det kreves store treningsdoser og der treningen kan være monoton f.eks bueskyting eller sykling.

Belastningsskader er forårsaket av ytre og indre risikofaktorer:

Ytre faktorer
- For mye, for ofte, for fort og med for lite hvile.
- Treningsmengde
- Underlag
- Fottøy
- Treningsbelastning / endring i belastning

Indre faktorer
Akseavvik
- F.eks. feilstilling i ankel eller skulderledd.
- Antas å være den viktigste indre faktoren som disponerer utøveren for belastningskader. Ikke noe spesifikt akseavvik som utløser en spesifikk skade.
- Fører til at belastningen ikke fordeles optimalt og at enkelte strukturer letter overbelastes som igjen fører til skader.
- Akseavvik bør undersøkes både i hvile og under belastning.
- Det mer belastning utøveren utsetter seg for, det større betydning vil selv små akseavvik bety.

Muskulær ubalanse
- Dårlig styrke eller balanse i styrkeforholdet mellom muskulatur som har motsatt virkning over et ledd, kan bidra til skader. F.eks svak muskulatur på baksiden av skulderen i forhold til framsiden.
- Fører til skjev belastning på ledd eller på muskulatur i det aktuelle området som igjen kan føre til belastningsskader.
- Kan lett forekomme etter en skade.
- Dersom rehabilitering ikke er optimal vil det oppstå et avvikende bevegelses mønster påfølgende utvikling av belastningsskade.

Muskel styrke og spenst
- Muskulatur tilpasser seg trening / stryke trening raskt mens brusk, sener og ligamenter bruker lengre tid. Økning i muskel styrke vil på den måte kunne føre til skade i disse strukturer.

Leddbevegelighet
- Hypomobile (underbevegelige) og hypermobile (overbevegelige) ledd eller muskulatur kan føre til belastningskader pga økt eller ugunstig belastning.
- Belastningsmønster må endres for at behandling skal bli vellykket.

En korrekt diagnose er avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Derfor vil normalt en kiropraktor vurdere behovet for å ta røntgenbilder, ultralyd eller henvise til CT/MR. Vi har ultralyd diagnostikk ved klinikken og kan undersøke både akutt og kroniske skader på stedet.

En ultralydundersøkelse er rask, smertefri, uten strålebelastning og svært pasientvennlig. Den gir, sammen med en god funksjonell klinisk undersøkelse, muligheten til å stille en mer nøyaktig diagnose ved en rekke tilstander. Ultralyd gir meget god detaljoppløsning og egner seg meget godt til å diagnostisere skader rundt ledd, i leddbånd, sener, muskler og slimposer. Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel og skjelett systemet som senebetennelser, kalkdannelser, muskelavrivninger, blødninger, hevelser, artrose, og slimposebetennelser. Ultralyd kan også brukes rent funksjonelt. Det vil si at man kan se hvordan muskler aktiveres eller ikke aktiviseres når man gjør ulike treningsøvelser.