Kiropraktor - Hest Behandling Hestekiropraktor Kristiansand Muskel Sene Agder

Kiropraktikk for Hester

For mennesker er kiropraktikk en offentlig godkjent primærhelsetjeneste på lik linje med leger, psykologer og tannleger. Kiropraktoren har ekspertise innen nerve-, muskel- og skjelettsystemet og kan behandle en rekke lidelse forbundet med disse systemene

Veterinærkiropraktikk

Veterinærkiropraktikk har mye samme funksjon for dyr, men det er en videreutdanning som kan bli tatt av ferdig utdannede kiropraktorer og veterinærer. Veterinærkiropraktikk er ikke et alternativ eller en erstatning for veterinærfaget, men er en yrkesgren som tilbyr dypere kompetanse innen nerve, muskel og skjelett og har ofte god effekt der man kommer til kort med andre behandlingsmetoder.

For å vite at hesten din får en trygg behandling er det viktig at kiropraktoren har fått opplæring ved godkjent lærested samt at han/hun er autorisert av IVCA (International Veterinary Chiropractic Assosiation).

Hos dyr ser kiropraktoren spesielt etter bevegelighet i kroppen at det er normalt utslag i hele kroppen og at bevegelser er symmetriske og myke. Kiropraktoren bruker i tillegg til ortopediske og nevrologiske tester, spesifikke undersøkelser av ledd og muskler for å kartlegge bevegelsesmønster og funksjon.

Behandlingen hos en kiropraktor består av en rekke metoder der kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i nervesystem, muskler og ledd.

Ryggsøylen

Det er viktig å poengtere at kiropraktoren ser på muskel-, nerve- og skjelett-systemet i hele dyrets kropp. Men grunnet den sentrale funksjonen og kompleksiteten i ryggsøylen blir dette ofte et fokus med tanke på å opprette normal funksjon. En hests ryggsøyle er som nevnt en svært kompleks struktur som består av knokler, leddbånd, muskler og nerver. Ryggsøylen har mange oppgaver som er grunnleggende for dyrets overlevelse og funksjon:

• Rammen for stabilitet i kroppen.
• Direkte og direkte feste for muskler.
• Beskyttelse for nervesystemet.
• Beskyttelse av indre organer.

Det er svært mange muskler som er med på bevegelse av ryggsøylen; de fleste av disse er automatisert og er styrt via reflekser. Det er ikke mye bevegelse på hvert enkelt nivå i ryggsøylen, men til sammen vil alle disse små leddene gjøre ryggsøylen som helhet svært bevegelig. Forstyrrelser i ryggens funksjon vil gjøre at hesten ikke kan bevege seg optimalt, får endret bevegelses mønster som f. eks problemer å hoppe over hinder. En av hovedoppgavene til ryggsøylen er å huse og beskytte ryggmargen. Mellom hvert segment i ryggen kommer det fra ryggmargen ut spinalnerver på begge sider. Disse spinalnervene er måten hjernen og ryggmargen kommuniserer med muskler, hud og ellers alle organer i kroppen. Nervesystemet avhenger dermed av optimal funksjon i ryggen for å kunne fungere så godt som mulig.

Hva er en funksjonsbasert spinal lesjon

En funksjonsbasert spinal lesjon (FSL) er det man kaller en Låsning. Grunnen til at kiropraktorer benytter dette begrepet er at ordet låsning er en veldig forenklet terminologi som ikke omfatter de mange aspektene rundt nettopp en FSL.

En FSL kjennetegnes ofte av begrenset bevegelighet mellom segmenter i ryggen, noe som fører til endring i normalt bevegelsesmønster i ryggen som igjen fører til stivhet, muskelspenninger, smerter og redusert yteevne.

En FSL kan gi forstyrrelser i informasjonen som går gjennom spinalnervene og det kan i tillegg til redusert/endret biomekanikk føre til endringer i organenes funksjon.

Hos enkelte kan en slik dysfunksjon bare gi milde utslag der dyret bare blir mindre bevegelig. Ømfintlighet ved berøring i enkelte deler av kroppen kan også være et tegn på forstyrrelser i nervebaner.

En hest med FSL vil ofte endre holdning for å kompensere for redusert bevegelighet og dermed unngå smerter. Dette kan øke belastningen på andre deler av kroppen, noe som igjen skaper sekundære eller kompensatoriske problemer og ytterligere forverring av tilstanden.
Eksempler:

• Dressur hester med problemer i korsrygg vil ha problemer med bøye på riktig måte samt sidebevegelser: Andre problemer kan være at hesten ikke vil gå frem under rytter og at bevegelsene blir mindre myk.
• Sprangridnings hester med problematikk i brystrygg og korsrygg har ofte problemer å bøye ryggen. De vil ofte ha problemer med å lande riktig og kan ha vansker med å endre steget i galopp.

Vanlige årsaker til problemer

• Traume: Forårsaket av fall, snubling, skli eller støt/slag i stallen.
• Transport: Langvarig transport, ulykker/brå bevegelser, dårlig polstring og lite myk kjøring.
• Fødselsproblemer: Vanskelige fødsler der folen må trekkes hardt ut kan forårsake problemer både med folen og hoppen.
• Lite bevegelse: Dersom hesten har for lite plass kan dette fåre til at hesten ikke kan få mulighet til å redusere spenninger i kroppen hverken ved generell bevegelse eller ved å rulle seg.
• Bruk: Hver gren vil belaste kroppen på forskjellige måter, ved å drive mye med en gren vil dette kunne føre til overbelastninger.
• Rytter: problemer med rytterens sittestilling og teknikk kan føre til problemer med hestens rygg.
• Hover: Dårlig stelte hover samt feil sko vil påvirke hestens steg og belastning.
• Sal: Dårlig tilpassede saler er en av de vanligste årsaker til ryggproblemer hos hester.
• Alder: Jo eldre hesten blir, jo tydeligere blir også resultatet av nåværende og tidligere belastninger.

Kan endret/redusert bevegelsesmønster korrigeres?

Dersom kiropraktoren finner endret bevegelsesmønster vil han finne årsaken til dette og vil ofte i tillegg til andre behandlingsformer korrigere dette med en justering. En kiropraktisk justering er en spesifikk mobilisering av et ledd.

Selve justeringen skjer ved hjelp av hendene; en ekstremt rask og presis impuls i leddets bevegelsesretning i de dysfunksjonelle leddene.

Kiropraktisk behandling er en svært spesifikk og mild behandlingsform der målet er å påvirke ledd muskler og nerver for å gjenopprette normal funksjon. Det er også verdt å merke seg at alle kiropraktiske justeringer som er utført av fagpersoner blir gjort innenfor leddenes normale bevegelsesbane, man risikerer dermed ikke å overstrekke leddbånd eller skape slark i leddene.

Selv om hester har store strukturer og mye muskler rundt ryggsøylen og ekstremitetene krever de relativt lite kraft for å kunne få en god effekt av justeringen; dette er på grunn av spesifisiteten av både segment og bevegelsesretning og dette gjør også en kiropraktisk justering til en svært trygg og effektiv behandlingsform.

Plagene vil ofte ha en hønen og egget problemstilling: Problemer med ekstremiteter vil kunne gi plager i ryggen og omvendt. Det er opp til kiropraktoren å vurdere hva som er årsaken til plagene slik at man kan få best mulig effekt av behandlingen og ikke bare få midlertidig lette av kompensasjoner.

Et vanlig spørsmål er hvor mange behandlinger er nødvendig? Dette spørsmålet kan kun besvares etter å ha vurdert hver enkelt kasus. Som regel er det ikke tilstrekkelig med én behandling. FSL har ofte kompensasjoner og disse vil ofte ta tid samt det vil bli gradvis bedre før funksjonen en normalisert igjen. Vanlige faktorer som kan påvirke antall behandlinger er hvor lenge hesten har hatt plagene og om plagene er noe som stadig blir irritert opp på grunn av bruk eller strukturelle endringer i hestens anatomi; Akutte plager går som regel fortere å rette opp.

Hva kan jeg se etter?

Observasjon:

• Endringer i prestasjon, oppførsel eller lynne.
• Halthet som er uspesifikk eller kommer og går.
• Rytter har problemer med å sitte rett på hesten.
• Endring i steg.
• Usymmetrisk slitasje av hesteskoene.
• Hesten sleper på ett eller flere hover.

Tester:

• Få hesten til å se til siden slik at mulen rører flanken; assymmetri eller redusert bevegelse på den ene siden kan tyde på problemer.
• Bøy ryggen til siden ved å ta en hånd på ryggen og trekk forsiktig til siden med halen slik at ryggen bøyer seg over hånden på ryggen; er den ene siden stivere enn den andre.
• Legg lett trykk over ryggen rett ovenfra ryggen skal bevege seg lett med jevn bevegelse og skal ikke føles stiv og hard.

Undersøke muskler:

• Ømhet ved berøring; sammenlikn gjerne med muskler på motsatt side eller umiddelbart over/under.
• Spenninger i muskler; muskler skal være fast og elastisk, men ikke for hard eller myk.
• Asymmetri fra side til side.